Lomheim sier at holdninger er vesentlig i kampen for det norske språket. Kampanjen burde ha en målgruppe som forstår hvorfor hvor viktig det er å beholde det norske språket, og ikke la det dø ut. Jeg vil kunne si at ungdom fra 14 til 18 år har en stor påvirkningskraft på språket, i og med at det er de som kommer med nye ord inn i språket. Argumentene for å beholde det norsk språket er i bunn og grunn at det er et viktig språk for mange mennesker. Norsk er det 114. største språket på verdensbasis, og er da veldig stort. Alle dialekter i Norge kan smeltes sammen til en dialekt som blir den største og mest brukte. De aller fleste holdningskampanjene som kommer fra staten kan man ikke unngå. Kampanjer kommer best frem i massemedier, som internett, blader, propaganda i samfunnet og andre steder som samfunnet er samlet. Det som er problemet er at han mener ikke at folk skal tenke positivt og bare tenke at språket ikke blir vekk, men at de faktisk gjør noe med det. Kampen om språkene skal være noe folk må sette seg inn i og gjøre noe med ikke bare tenke sånn folk vil.
Det fører ofte til og vil forekomme i denne rekkefølgen: Informasjon - kunnskap - holdning - handling.
Teksten til Lomheim som står på side 171 i Norskboken Tema, sier noe om at språkkampen er det som gjelder. Et eksempel her er om skal vi ha nynorsk eller ikke? Fri språkutvikling har lenger ikke noe å si mener Sylfest. Han sier også at det kun kan gå bra om vi fører språket videre fra genrasjon til genrasjon og ikke demostrerer mot vårt eget språk.
Hvordan vi blir påvirket av språket, er mye på grunn av flere kulturer i et samfunn. Mange sier at ordet invandrer eller neger er et stygt ord. Jeg vil ut ifra diskusjonen vi hadde i går si at invandrer er et ord som ikke folk burde ta seg nær av fordi man er indvandrer når man kommer fra et annet land til Norge. Man mener da at det er vanskelig å kunne si når man ikke er det lenger. Jeg vil da kunne si at når man ikke ser på seg selv om en invandrer lenger og er norsk statsborger, kan man si at man har tidligere vært innvandrer for å få frem hva slags bakgrunn personen har.
Språk er et tema som fort kan bli sett på som rasisme for de mørkhudede. Om vi ser på et eks. De som er utenlandske kan kalle hverandre for neger og andre ting, mens om noen med en annerledes bakgrunn for eks. oss hvite, ville det blitt sett på som noe frekt. Jeg syntes vi må se på språkbruken vår fra begge sider, det er også brukt omvendt rasisme. Vi må bruke ord som passer bra i den sammenhengen vi er i. Alle må lære seg å ikke ta alt så personlig, for språket kan bare komme uten at man tenker over det.
Så tenk hva du skal si i den riktige situasjonen, og vurder hva du bør si. Alt avgjør om hva personen tar seg nærav og om du kjenner han/henne godt nok til å bedømme det.
Karin Boye ble født i Göteborg, men hun vokste opp i Stockholm der hennes familie flyttet 1909. Selv som ung jente og elev, begynte hun å skrive og delta i kulturelle debatter, først fra religiøse ståsted, og opprør mot konservative kulturpolitikk. Hun har skrevet mange dikt, og er kjent for å bruke en del symboler, blant annet "klart det gjør vondt når knopper brister."
Igår, den 1 februar fremførte og filmet vi det vi hadde gjort. Jeg var karin boye, og jobbet i en gruppe med Maria, Majken, Jasmin og Anette. Igår når fremføringen var, så var jeg syk så fikk ikke vært med på premieren.
Nå sitter filmguttene og redigerer filmen.
Hei.
Vi startet å jobbe med et tv program i norsken, som vi selv skal fremføre og sette sammen.
Jeg ble sentrallyrikker sammen med 4 andre, og ble da valgt til å spille Karin Boye.
Vi har arbeidet i noen timer med dette, og idag skal starte med å sette sammen spørsmål og diskusjon slik at det er klart.
De to diktene jeg skal ha som en bakgrunn til stykket er "i natt gick gud under." og "moln."
Jeg tror dette stoffet kan være relevant for mennesker i 2010 fordi disse sidene som jeg har lest i dag handler blant annet om dette. På 1900 tallet ble det skapt en ny virkelighet for mange. Dette var noen fredelige år i Europa. De nye mulighetene gjorde så det ble større klasseskille og uro i samfunnet. Rolf Jacobsen uttrykket dobbelheten i diktet sitt ?fanfare? Etter hvert som tiden gikk brøt første verdens krig ut, og i 1917 ble det også revolusjon i Russland som var inspirert av tankene om ny ordningen av eiendomsrett. Pga de mange krigene fikk også kvinner roller som soldater og lignende, dette førte da til at kvinner fikk stemmerett i mange land. Norge var et land som hadde mange vanskelige situasjoner, blant annet unionen med Sverige, stor arbeidsledighet, streiker, kamper og da Tyskland okkuperte Norge. Sigmund Freud utfordret synet av betydningen for utviklingen av menneskets personlighet. Når Friedrich Nietzsche erklærte at Gud var død i 1844 årene, var det store diskusjoner om sannheten. Synet på naturen var at all natur fremstod som forutsigbar for dem, og hevdet at alt skulle være mulig. 1900 tallets nye fysikk utfordret nemlig det etablerte synet på selve naturlovene. 1900 tallet var det også den teknologiske utviklingen kommet så langt at forskere for første gang fikk innblikk i naturlovene som styrte de minste byggsteinene i naturen. Albert Einstein er en av de største fysikerne gjennom tidene, og Niels Bohr hevdet på andre siden at den nye fysikken ikke kunne observere selv de minste byggesteinene. Dette var kun noen korte setninger om noen sider fra boken fordi det var liten tid og mye å lese. Jeg tror at dette kan være relevant fordi da får menneskene i 2010 et inntrykk av hvordan det var før i tiden, og mennesker som vil lære dette senere får også muligheten til å kunne lære bakgrunnsstoffet for verden som er i dag. Samfunnet har hatt en del gode år, og mange vonde med krig, sult og sykdommer. Mange av de ?første? menneskene fikk frem de ulike synene på menneske, naturen, samfunnet osv. Dette gjorde det derfor mulig for menneskene å kunne velge hva de selv ville tro. Som sagt er det en del av disse sidene som inneholder viktig historie fra før i tid. Man får høre om hvordan Norge står i forhold til andre land og hvordan tilstanden der er. En rekke kjente forfattere er også nevnt, Knut Hamsun, Olav dunn osv. som forteller om deres syn og hvordan det var i denne tiden.
maria, vilde, anniken, helene, ulrikke, katarina og marigona.
synne, helene, katarina og marigona.
katarina, helene og kimroger.
katarina, helene, kimroger, anniken og marigona.
marigona og katarina.
marigona, jan olav og katarina.
